Johannes Egge er død

Eigers æresmedlem Johannes Egge er død, 94 år gammel.

Johannes Egge ble på årsmøtet for 1972 meget fortjent utnevnt til æresmedlem i klubben. Utdelingen foregikk på et styremøte den 3. april 1973 hvor Johannes ble overrakt Eigers gullnål med diplom. Han hadde gjort en formidabel jobb i klubben helt fra starten av. Han og Edmund Leidland (Eigers første æresmedlem) var noen av de viktigste personene da Eiger ble etablert. Han var også klubbens formann i flere år – et verv han hadde i 1962, 1963, 1964, 1975, 1976, 1978 og 1979. I tillegg hadde han et utall andre verv. Han var svært opptatt av skolering av trenere og ledere og fikk æres-betegnelsen «organisatoren»

 Johannes bodde på Hellvik og var opptatt av at fotballinteressert ungdom i gamle Eigersund herred (alt som omkranser Egersund by) skulle ha et fotballtilbud. Han fulgte Eiger helt til det siste og var æresgjest da klubben feiret sitt 50-års jubileum i 2011. Da så Eiger markerte Eigerhusets 30-års jubileum i januar 2015, var Johannes Egge også på plass.

Eiger på sin side er stolt av å ha hatt en slik kapasitet i sine rekker og med sin grundighet og etterettelighet har Johannes Egge satt grundige spor etter seg i Eigers organisasjon. Idrettslaget Eiger og senere Eiger Fotballklubb har mye å takke Johannes Egge for.

Vi lyser fred over Johannes Egges minne.



Johannes Egge og daværende styreleder Ronny Øvrevik ved 50-års jubileumet i 2011

Da Eiger rundet 50 år i 2011 var Johannes Egge en selvsagt æresgjest.
Her følger styreleder Øvreviks tale til Egge da dagen ble markert:

Johannes Egge -
En av legendene i Eiger.
Jeg ber herved om at Æresmedlem og Gullmerke-innehaver fra 1972 Johannes Egge om å komme opp til meg på scenen.
Kjære Johannes. Det er for oss i Eiger en stor ære i dag å få lov til å overrekke deg disse blomstene.
Du har vært med i Eiger fra klubbens første dag. Ja ikke bare fra første dag. Faktisk før Eiger offisielt ble startet. Du var den fra Hellvik som tok kontakt med øybuane etter at tidligere spillere fra Hellvik Fotballklubb som var blitt nedlagt rundt 1948 (etter å kun ha eksistert i ca.2-3 år)hadde kommet til deg og bedt deg om hjelp til å restarte Hellvik FK. Du visste at øybuane  også syslet med planer  om å starte en Fotballklubb.  Du mente da at skulle en klubb bli liv laga så måtte en satse på kun en klubb for gamle Eigersund Herred(kommune).  Du hadde tidligere vært med på å stifte Hellvik Fotball-klubb og visste noe om hva som skulle til for å få dette til.

Kontaktpersonen din på Øyne ble Edmund Leidland. Dette var rette person til rett tid.  I mange år kan dere to ganske enkelt sammenfattes som ”EDMUND PÅDRIVEREN” og ”JOHANNES ORGANISATOREN”.
Du har følgende CV i EIGER: 1961 Nestformann og 1962-1963-1964-1975-1976-1978 og 1979 Formann.
Du kan være stolt av i dag å se tilbake på hva du har vært med på i over 50 år. Du har alltid stilt opp når Eiger har bedt deg om noe.

Nok en gang gratulerer med dagen og Lykke til videre i livet.

Ronny Øvrevik
Formann Eiger.

Da markeringen av Eigerhusets 30 år ble feiret i januar 2015 var Johannes Egge selvsagt på plass. Daglig leder Kenneth Pedersen ved hans side.



Da Eigerboka kom ut i 2011 var det selvsagt viet en god del plass til æresmedlem Johannes Egge. Odd Arild Ellingsens samtale med Egge førte til denne presentasjonen:

EN KLUBB for herredet
La oss gå tilbake i tid. Til en tid da fisket langs kysten og til havs var selve livsnerven i kyst-Norge, sammen med småbruk mellom bakkar og berg.
I en slik tid vokste Eigers tre første æresmedlemmer opp. Johannes Egge var en av dem. Han hadde en spesiell bakgrunn. Her er den:

Faren het Nikolai Egge, og kom fra Egge i Nordfjord. Han seilte på Arkangelsk og Europa. Den vanligste frakten fra Arkangelsk på den tiden var tømmer.
Senere ble han med på hvalfangst i Sydishavet, og på fisket etter sild ved Island. Så ble det sildasalting hos N.Hegdal i Egersund, og snurrevadfiske fra Hellvik. Og sildafiske fra Hellvik. Så Hellvik begynte å bli et sentralt sted i livet til Nikolai Egge. Og det var der han traff sin Anna, og det var der de bygde hus i 1915. Johannes Egge ble født der, i 1921.
Johannes har et tidlig minne. Det var hjemme hos Besta. Han fikk kandissukker, og glemmer det aldri! Og så har han et minne fra 5-årsalderen, som sitter helt klistret: oldemor skulle begraves. Dette skulle skje i Egersund. Kista og følget skulle med jernbanen til byen. Men først skulle kista til Hellvik stasjon med hest og kjerre.
- Jeg husker at jeg gikk bak hestekjerra og gråt mine modige tårer. Men da vi kom til toget, fikk jeg ikke lov til å være med lenger. Jeg var ikke gammel nok. Så der sto jeg igjen på perrongen sammen med Elen Henriksen, som skulle passe på meg. Sto der og så toget og oldemor forsvinne.. Men Elen tok seg godt av meg. Husker at jeg fikk vørterskalker med smør!
Nikolai Egge begynte etterhvert å kjøpe opp fisk, han kjøpte bil og kjørte rundt på Jæren, fra hus til hus, og solgte fisk på dørene. Det neste ble reker. Det var mange båter på 30-35 fot på Hellvik, og etpar på 50 fot. De drev et variert fiske, men reketråling var et av hovedfiskene. Men her var det ett stort problem: smårekene. De var det vanskelig å selge.
Så han fant ut at han ville starte hermetikkfabrikk. Den store fiskeeksportøren i Egersund på den tiden var Salmon Dyb, så han søkte et samarbeide med ham.
         - Og herfra har vi sammenfallende jobb, far og jeg. Og det ble til at jeg overtok den delen av hans gesjeft i 1951. Kort sagt: På det meste var vi 28-29 mennesker i aksjon for å legge reker på boks. De fleste av dem var kvinnfolk, som hittil hadde hatt svært få jobbtilbud på Hellvik. Vi la rekene i boks på sardinboksstørrelse, og de ble varmet til 100C før lokking.
         - Er det dette som heter autoklav?
         - Nei. Autoklav lokkes ved 103C , og da har rekene lett for å bli mye hardere i kjøttet. Så vi benyttet vår egen metode, og fikk aldri en eneste reklamasjon.
         - Hvem var det så som fikk fornøyelsen av å nyte rekene fra Hellvik?
         - Det meste gikk til England. Varemerke Salmon Dyb Shrimps. Og store mengder gikk til Stavanger Preserving, som satte sin egen etikett på dem.

Så nå har vi endelig utgangspunktet for denne presentasjonen av Johannes Egge. For mens han sto på hodet i reker og hermetikk, fra morgen til kveld, av og til natt - så skjedde det saker og ting av idrettshistorisk interesse.
På forskjellige steder i Eigersund herredskommune (omtrent den kommunen vi har idag, minus Egersund by og Helleland) var det voksende interesse for å få egne fotballklubber. Vi er helt i begynnelsen av 1960-tallet, og det begynner å komme forbausende mange biler på veiene. Svart/hvitt-TV kan vi se i vinduet hos Robertson Radio i Gågaten, og The Beatles er ikke ennå født, selv om tre av dem spiller i Hamburg og Liverpool.
På Hellvik var fotballen død. Den levde bare i 2-3 år, fra 1945. Da var det ikke lenger nok ungdom igjen på Hellvik. Den gamle fotballbanen Onna Kleive lå øde for seriekamper. Ungene var der fortsatt, men de kom seg ikke videre.
Ungdommen på Hellvik var nå utålmodige. De ville spille fotball NÅ!
         - Jeg fikk besøk av Thudor Rasmussen og Henrik Andreassen. De sa at de ville blåse liv i den gamle klubben. Om jeg ville være med? De visste at jeg hadde vært med å stifte den i 1945. Jeg sa ja, det vil jeg være med på. Men samtidig sa jeg at det var ting på gang på Øyne (Eigerøy). Så hvis vi skulle få dette til, måtte vi snakke med øybuene, og gå sammen om en ny klubb for hele herredet. Ellers kunne det bli for svakt rekrutteringsgrunnlag rundt omkring i bygdene.
         - Så du anså det ikke for aktuelt å satse videre på gamle Hellvik fotballklubb?
         - Nei, det var igrunnen ikke mulig å få det til. Etter at jernbaneutbyggingen Stavanger-Moi var avsluttet, så forsvant den største andelen av ungdom, de som hadde hatt jobb på anlegget. Vi hadde rett og slett ikke folk nok her på Hellvik, på det tidspunktet. Senere, dvs mye senere, har jo dette forandret seg, og vi har heldigvis folk nok til egen klubb.
         - Hvordan reagerte Thudor og Henrik på ditt forslag?
         - De så nok fort at dette var det rette å gjøre. Så de møtte opp og var med på trening med Øybuan, og de gled fint inn. Og da Eiger sitt stiftelsesmøte fant sted, 19.mars 1961, så var Thudor & Co med. Det var imidlertid ikke jeg.
         - ?
         - Vi hadde fått inn store mengder reker den helga, og den måtte bearbeides. Vi jobbet til langt utpå natta. Men jeg tror det var Norvald Myklebust som ringte og spurte om jeg kunne ta formannsvervet. Det følte jeg ville være helt umulig å få til, pga arbeidssituasjonen på mottaket og rekefabrikken. Men jeg sa jeg kunne være nestformann. Og slik ble det. Og da vi senere oppsummerte styrets sammensetning, så gikk det klart fram at store deler av den daværende Eigersund Herredskommune var representert i styret.
Om han ikke kunne være med på stiftelsesmøtet, så ble det likevel Eiger for alle penga i årene framover. Utallige oppgaver har han hatt. Såpass mange at han ble utnevnt til æresmedlem i IL Eiger. Han nevner ikke engang at han har vært formann, i 7 år! Han snakker lite om hva han selv har utrettet. De han stadig kommer tilbake til i løpet av samtalen, er Edmund Leidland, Johannes Urdal og Gerhart Myklebust.
         - Edmund var en så ivrig pådriver at folk fikk angst når de så ham! For de visste at han kom for å gi dem nye oppgaver, i tillegg til det de allerede hadde påtatt seg! Og Johannes Urdal - han la ned en veldig stor innsats over mange år. Blant annet som billettør på kamper og arrangementer. For ikke å glemme finanskomiteen. Og så anlegget i Hålå, da! Jo, han var en kjempe, i ordets egentlige forstand. Og vi hadde flere kjemper: Gerhart Myklebust var god å ha, bl a som vakt på dansetilstelningene. Det ble aldri noe bråk når Gerhart var vakt. Han var så rolig og myndig at han aldri fikk bruk for å vise hvor sterk han egentlig var. Et klassisk eksempel er hentet fra Folkets Hus. Byen var stappfull av svenske fiskere. På den tiden var svenske kroner mer verdt enn norske. Da en halvfull svenske leverte femtilappen og ba om å få kurs, fikk han et hurtig og bestemt svar fra Gerhart: - Her e det bare to kursa, enten inn elle ud!
         - Hvilken betydning hadde egentlig disse festene?
         - De var selve inntektskilden i mange år, sammen med utlodninger. Det var dette som gjorde det mulig å drive klubben, rent økonomisk. Det var mye hardt arbeid, men det var samtidig gøy. Var du medlem av Eiger, så var du medlem av en stor familie, fri for klikker. Samhold, smil og godhet. Det er det jeg sitter igjen med etter 50 år med Eiger!
Mens Edmund Leidland kan huskes som pådriveren, så er Johannes Egge kjent som organisatoren, som sørget for skolering av folk til de viktige vervene til et idrettslag i sterk vekst. Han blir naturligvis en av hovedpersonene under 50-årsjubileet i Hålå 19.mars 2011.
Hadde vi bare funnet igjen Eigers første drakter fra 1961! De kom fra Hellvik, fra boet etter fotballaget som etterhvert ikke hadde nok folk.
Takk til Johannes, takk til Hellvik!
OAE

(Svart/hvitt fotoet øverst i saken er lånt fra Dalane Tidendes arkiv)































































 

  • Opprettet .
  • Treff: 2391

Eiger FK

  • Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.

  • Leder: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.

  • Daglig Leder: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.

  • Sportslig leder: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.

Følg oss

Utviklet av Trønder Data - Alle rettigheter reservert 2019 © Eiger Fotball Klubb - Logg inn